Skipet har ikke sunket helt ennå.

Selv om gutta bak Pirate Bay nå er tiltalt for medvirkning til brudd på den svenske opphavsrettslovgivningen og er nå dømt til et års fengsel og en erstatningssum på 30 millioner svenske kroner. Guttene mener at dommen er helt feil, og at et år i fengsel og litt lommerusk i erstatning ikke vil stoppe fildeling. Det har kommet for å bli. Og det er ganske sant. Guttene har da blitt enige om at de vil anke dommen i fire år, og nettsiden fortsetter da som vanlig. Og i tillegg til det lille lommerusket i erstatning, krever også musikk-, film- og programvareindustrien ca 100 millioner kr i erstatning.

innvandrer, nordmann, innvandrer, nordmann, innvandrer, nordmann

Jeg må nesten le. Det er rett og slett litt morsomt hvordan mediene fremstiller mennesker med en annen etnisk bakgrunn. De har sikkert ørten kallenavn i avisa og på tv. Men som regel oppstår disse kallenavnene når det er noe fælt som har skjedd. Voldtekt, innbrudd, drap osv. Jeg mener ikke at det er morsomt at det er der "de" som jogger rundt og gjør alle disse fæle greiene, men det som er morsomt er at med en gang en med en annen etnisk bakgrunn gjør noe godt eller bra, så er han plutselig norsk og ikke fra et annet land lenger.. ?!?!? Jeg ser ikke logikken.
Vi skulle ta utgangspunkt i en sak som handler om overfallsvoldtekter. Der blir innvandrere og ikke-vestlige innvandrere tiltalt med en gang, fordi de har en annen kultur og andre syn på kvinner. Selvfølgelig kan det være lett å dømme de fra et annet land og med en annen kultur enn det vi har, men det finnes gale nordmenn også.

Men hvorfor gjør vi slik? Hvorfor kaller vi mennesker med en annen etnisk bakgrunn for noe nedverdigende når det har skjedd noe fælt, og Nordmenn når det har skjedd noe bra?
Greit nok, de er fra et annet land og bor i Norge, men de har da ikke to personligheter. De er et menneske, en person.

I saken om overfallsvoldtekter skriver de at de ikke-vestlige innvandrerne er traumatiserte og/eller psykisk skadd fordi de trolig kommer fra et traumatisert land, eller en kulturell bakgrunn der vold mot kvinner er meget utbredt.

A to the V to the HENGIGHET

Medieavhengighet. Avhengig sier du? Ja, folk er avhengige av media. Akkurat som at du for eksempel ikke klarer å sovne om kvelden før du har pussa tenna. Du bare mååå pusse de. Og du bare mååååå sjekke hva vennene dine har skrivd på facebook til andre venner, eller hva den siste statusoppdateringa er, hvem som er i et forhold med hvem og hvem som var på hvilken fest osv. Eller du bare må sjekke den siste nyheten på rb.no eller siste kjendisnytt. Personlig kan jeg fint leve uten facebook og det er absolutt ikke noe jeg må sjekke hver time eller hver dag. Men facebook er en fin ting å bruke for å holde kontakt med gamle og nye kjente, og familiemedlemmer du ikke ser så ofte.
For tiden tror jeg ikke jeg er noe særlig avhenig av noe som har med internett å gjøre. Men jeg skal ikke nekte for at jeg var en smule avhengig før. Særlig av myspace. Jeg koda ny profil nesten en gang i uka og var innom å sjekka om det hadde skjedd noe nytt nesten hvert minutt. Uff..

Men det som er enda mer skummelt enn å være avhengig av å sjekke en internettside hvert minutt er spillavhengighet. Ta for eksempel World of Warcraft. Uten at jeg vet no statistikk på dette, så vil jeg tro at dette er det mest avhengighetsskapende spillet som gjør folk til halvveis hjernedøde skapninger som bare sitter inne og spiller. No offence til de som spiller det, men jeg syntes bare det er en smule skummelt hva et spill faktisk kan føre til. Selvfølgelig så blir jo ikke alle sånn, og det gjelder jo ikke bare WoW. Det kan være alt fra et lite internettspill på 123spill til CS til kabal. (Kabal er jeg faktisk litt avhengig av. Haha)






bildet er fra TG

Hva har du vært avhengig av eller hva er du avhengig av nå?

And the winner is..

"medietilbud for unge mellom 16-20år". Hvilken type underholdning produseres for dere? Hvilket medie vinner i kampen om ungdommenes tid? Foretrekker du NRK, TV2, TV3, eller TV Norge? Hvilke nettsteder appellerer? Hvilke aviser og magasiner?


Hvilken type underholdning produseres for oss mellom 16-20 år? La oss ta for oss det som går på fjernsynet først. NRK er vel det vi som regel regner som "voksen kanalen", bortsett fra rundt klokka 18:00 for da er det barnetv. Men er det en kveld i uka de fleste mellom 16-20 ser på NRK, så er det på fredager klokka 20:55. Nytt på nytt. Et program som setter humoristisk preg på aktuelle nyheter, noe er som gøy for de unge og de eldre.
TV2 har flere serier som trekker unge mennesker til å sitte forran TV-skjermen. Hele dagen går det programmer som Waschera, Friends, That `70s Show, Scrubs og en rekke andre serier.
TV3 sender en del programmer som er ufattelig dårlige, men som er så dårlige at det blir underholdende. La meg ta et eksempel; Paradise Hotel. Jeg har aldri sett noe så tragisk, men likevel ender jeg opp med å se på det nesten hver kveld. Jeg aner ikke hvorfor, og jeg vet at det er fler enn meg som føler det samme. Det er en gjeng unge menn og kvinner som bor på et hotel i et varmt land/øy, og det er om å gjøre å finne seg en partner og en man kan stole på. Alt er et spill. Vi har jo også Charterfeber, noe som også er ufattelig tragisk, men som likevel trekker folk til å sitte forran TV-skjermen og se fulle nordmenn dumme seg ut. TV3 har en del programmer som surrer og går hele dagen. Dr. Phil og Operah er to amerikanske talkshows som mange følger med på. Dr. Phil tar med mennesker fra den virkelige verden og prøver å løse problemene de har, mens Operah prater med kjendiser og hva de driver med for tiden.
TV Norge har også en god blanding av serier som trekker folks oppmerksomhet. Det er serier om bestevenninner, om familier, og uvenner, om tvillinger, om graviditet, om ungdommer som er bortskjemte, om ditt og om datt. TV Norge har en del av de programmene som er rett og slett tragiske å se på. Ungkaren for eksempel. Jeg skjønner ikke hvordan de tørr å sette så mange jenter/kvinner under samme tak. Det går jo bare ikke bra. Men samtidig så er det nok det tvselskapet vil. Skape drama som folk syntes er underholdende. Tragisk, men folk liker det.
Vi har jo uendelig med tv kanaler å bla gjennom og masse å se på. Men hvorfor vi syntes tragiske serier er underholdende, vet ikke jeg..

Radio. De mest populære kanalene på radio for unge mennesker er vel P3 og NRJ. De har ungdomsrelaterte programmer, der du kan ringe inn eller sende en sms med spørsmål du lurer på, du kan høre på musikk som er populært og du kan sende inn din egen ønskespilleliste. Selv hører jeg på P3 når jeg først hører på radio, fordi det er den kanalen der de sender mest av den musikken jeg hører på. NRJ har jeg vokst i fra, og de sender de samme sangene 3 ganger i timen, pluss at det ikke er sånn musikk jeg hører på. Bortsett fra når vi sitter i bilen og skal ha det litt gøy.

Aviser og magasiner går det vel en del av blandt unge mennesker. Vi er opptatte av å få med oss alt innen for kjendiser, aktuelle nyheter i nærområdet og i resten av landet og verden, den siste moten og hva som er hipt på dingsefronten. Vg, Se og Hør, Her og Nå, Dagbladet, Romerikets Blad, Mag, Kerrang er bare noen få av de bladene det går mest av hos de unge menneskene.

Så stort sett produseres det tragiske realityserier, talkshows og morsomme serier om ungdomsgjenger på tv, radio er det musikk og spørreprogram og i aviser og magasiner er det mote, kjendiser og nyheter som produseres for oss unge mennesker.

Jeg vil tro at det er TV'n som er den stolte vinner av kampen mot ungdommens tid, magasiner er på en sterk andreplass og radio på tredje.
Om dette stemmer vet jeg ikke, men det er hvertfall det jeg tror det er.

Journalistikk vs Markedskommunikasjon

Okei, forskjeller og likheter på journalistikk og markedskommunikasjon;
La oss ta for oss journalistikk først. Hva er egentlig journalistikk? Jo nå skal du høre; Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser som skjer eller har skjedd. Det er formidling av et budskap gjennom et medium. Nyheter om sport, kultur og underholdning. Kunnskap om fellesskap og enkeltsjebner, økonomi og politikk. Dette kan presenteres i ulike sjangrer som for eksempel reportasjer, noe TVNorge er ufattelig flinke til å lage. *Kremt* ..Neida, de er så flinke så.
Journalistikk handler om å trekke fram hendelser, legge vekt på noe, finne relevant stoff og oppsøke kilder for informasjon. Så altså journalistikk er så bringe frem et budskap, en nyhet.

Markedskommunikasjon handler om å bygge en identited for å kunne påvirke kundens valg. Altså få fram et budskap. Markedskommunikasjon er reklame, PR og andre markedsføringstiltak. Det handler om å skape oppmerksomhet og et godt omdømme om et produkt, og få folk interessert i det.

Likheten mellom journalistikk og markedskommunikasjon er veld et at de begge prøver å få frem et budskap om noe.
Forskjellen er at journalistikk formidler et budskap, en nyhet, om for eksempel en bilulykke eller innbrudd. Journalistikk er bygget på faktiske hendelser, selvom det hender at saker blir vridd litt i alle kanter av selve journalisten, men som regel handler saken om hvertfall noe av det som faktisk skjedde. Markedskommunikasjon prøver å selge produktet de sender ut et budskap om. Man prøver for eksempel ikke å selge en bilulykke, men man prøver heller å selge den nyeste bilen på markedet. If you see what i mean?

Pirate Bay

Pirate bay, et velkjent ord i vokabulæret til de fleste mennesker. Og nå er det en rettsak mot Pirate bay. Og hvis du ikke vet hva Pirate Bay er, så er det verdens største bitTorrent tracker, der du kan laste ned alt av musikk, filmer, spill og programvare - gratis. Dette er noe plateselskapene og produsentene taper på, men som de fleste artister tjener på, men ikke alle. De tjener på det på den måten at folk får høre musikken dems gratis og at fler hører om de, og på de, og fler dukker opp på konserter. Det er delte meninger om Pirate Bay er godt eller ondt, og jeg står i midten av de meningene. Det er synd at plateselskapene osv skal tape på at folk laster ned musikken og filmene gratis, men dette skjer ikke bare på Pirate Bay. Det finnes ørten andre sider der du får lasta ned ting gratis. Gå inn på google og du får opp flere hundre sider.

MEN det finnes flere løsninger for å kunne høre på musikken gratis. Du har for eksempel youtube. Der kan du lett søke på det du vil høre på eller se på, og du får se det gratis. Kvaliteten er ikke alle tiders, men det fungerer. Eller så har du spotify, som er et program du laster ned gratis, eller du kan få en verson der du betaler ca 100 kr i måneden og får tilgang til all musikk gratis, men du laster ikke ned noe.

Selv har jeg prøvd Pirate Bay en gang, og jeg brukte det til å laste ned et album jeg bare ville høre på, fordi jeg syntes det ble litt slitsomt å måtte søke opp hver eneste sang på det albumet, men jeg gikk og kjøpte meg det etter jeg hadde hørt på det. Og artister har selv sagt at de støtter Pirate Bay fordi det har vist økt vekst i inntekter fra konserter.

Nei, nå er timen over, og mattetimen begynner snart, så det kommer mer senere og jeg skal rydde opp i innlegget. ;)

Nettvett

Tenk deg at du har oppretta en blogg. En blogg du vil skrive i nesten hver dag, om alt som skjer på skolen, på fritiden, på kjøpesenteret og i helgene. Du føler en trang til å dele det som skjer. Kanskje også dele noe personlig. Men det du kanskje ikke tenker over, er at alle kan lese bloggen din. Vil du at alle skal vite dine personlige hemmeligheter? At nabogutten, som du ikke kjenner, skal vite alt om deg? Det kan være litt creepy. Man burde tenke over hva man virkelig ønsker å publisere på en blogg. Navn på personer du uttaler deg om og bilder bør du også være forsiktig med å bruke. Noen kan bli fornærmet eller såra. Noen gang hørt om Vær Varsom plakaten? Der står det litt om hva man bør passe på.

Publiseringsregler fra Vær varsom plakaten;

4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!